Jeg er en av dem som i utgangspunktet har vært ganske skeptisk til ideen om å selge Gullbring til et eksternt selskap. Et selskap som styres ut fra sine egne målsettinger, som også har sitt styre og sin ledelse et annet sted enn i Bø. Som ansatt i USN i Bø, i en stor organisasjon som ikke er helt ferdig satt enda, kjenner jeg til følelsen av usikkerhet som kan oppstå, når viktige beslutninger som angår arbeidshverdagen i Bø blir tatt et helt annet sted, uten at vi som jobber her nødvendigvis får bli med på å bestemme.
Når det er sagt: Jeg vet også at både USN og SSN er svært opptatt av å utvikle Bø som et godt studiested. I det ligger en helt klar ambisjon om å sikre velferdstilbudet til studentene, både på kort og lang sikt. Det er ikke uten grunn at det bygges nesten 400 nye studentboliger nettopp her i Bø. Jeg er derfor ikke særlig redd for at USN/SSN plutselig vil bruke Gullbring til noe annet enn det opprinnelige formålet: Et kultur- og idrettsanlegg.
Min skepsis til salget har handlet mest om at jeg mener at kultur er et viktig offentlig ansvar, og at det er helt sentralt at en kommune har styringen i dette. Det er viktig at kulturtilbudene i den nye kommunen er tilgjengelig for alle, til en rimelig kostnad. At kultur forblir et felles gode for innbyggerne i kommunen. Og det er svært viktig at både politikerne og administrasjonen i den nye kommunen er seg bevisst det store ansvaret de har for å sørge for nettopp dette, for å videreutvikle kulturtilbudet og kulturaktiviteten i den nye kommunen på en god måte. Dette krever ressurser, og ressurser har vi ikke mye av, slik det ser ut nå.
Så jeg har skiftet syn i denne saken: Jeg mener Gullbring bør selges – nettopp for å prioritere ressursene på det som er det aller viktigste, på INNHOLDET i huset. Det som forundrer meg i debatten om Gullbring, er hvor lite snakk det har vært om aktivitetene som foregår der, og om ansvaret som kommunen har for å utvikle disse videre. Jeg savner kort sagt mer diskusjon om selve KULTUREN. Huset som «hjertet i bygda» osv blir nevnt, men nesten ingen snakker om hvorfor og hvordan dette hjertet slår så hardt som det faktisk gjør: Vet de som skal ta den store avgjørelsen om salg eller ikke salg hva som egentlig kreves av kompetanse og fasiliteter for å få hjertet i kulturkommunen Midt-Telemark til å slå, og hva som må til for at hjertet kan banke for enda flere?
I debatten fram til nå har det handlet veldig mye om tekniske beregninger, takstvurderinger og vedlikeholdsbehov. Det har vært snakk om svømmehall, idrettshall og undervisningsfasiliteter for USN. Økonomiske overslag osv. Vel og bra, og så klart svært viktig, men: Hva med selve driften av kulturaktivitetene og kulturtilbudene, det som faktisk må til for å skape et godt innhold i huset?
Leser i Bø blad om et notat fra de som jobber med kultur i kommunen, der det gjøres rede for alle behovene de har. Det er snakk om akutte behov for mer plass, tekniske oppgraderinger og tilrettelegging: Kinosalen skulle vært pussa opp for minst 10 år siden. Kulturskolens aktivitet foregår mer på tross av en på grunn av fasilitetene de har. Det trengs mange flere og mye mer moderne øvingsrom og undervisningsrom. For store og små band og musikanter, for dans, for kunst og hardingfeler. Lærerne i kulturskolen trenger arbeidsrom. En selvfølgelig ting for de fleste arbeidstakere, som kulturskolelærerne ikke har per i dag. Biblioteket – det mest demokratiserende og tilgjengelige kulturtilbudet som en kommune har, må nå få nye lokaler. De trenger mange flere kvadratmeter, det må de få. Ung Arena må også få de fasilitetene de fortjener, for å skape rommene som ungdommene i bygda trenger. For oss amatører i Bø janitsjar er det helt supert å kunne bruke storsalen i Gullbring som øvingslokale. Vi er heldige som slipper å øve i en sliten gymsal med dårlig akustikk. Men for de som jobber med profesjonelle produksjoner i storsalen er det ikke like enkelt: Moderne konserter og teaterforestillinger krever teknisk utstyr og scenerigger av et helt annet kaliber enn det som er der i dag. Det må en kraftig opprustning til. Hvis ikke henger vi ikke med, og de store turneene må svinge utenom Midt-Telemark.
Sist men ikke minst, det må brukes mer ressurser på de som skal jobbe med alt dette, på kulturkompetanse og faglighet: Det må være attraktivt for en kulturskolelærer eller bibliotekar å jobbe i vår kommune.
Både som kulturforsker og innbygger i Midt-Telemark kommune håper jeg at politikerne ser dette: Sats på kulturaktivitet, kulturkompetanse og godt innhold. Verdsett fagpersonene som vet hva som skal til, og gi dem gode rammer for å gjøre jobben sin enda bedre. Si ja takk til frisk kapital som kan oppgradere fasilitetene. La oss ikke havne i en situasjon der en lekkasje i svømmehallen fører til at kulturskolen må kutte i tilbudet sitt, slik at ventelistene blir enda lengre enn de er i dag.
Heidi Stavrum