Budsjettauke: Midt-Telemark Brann og redning (MTBR) har i år eit budsjett på 13,8 millionar kroner.
LOKAL BEREDSKAP. Midt-Telemark Brann og redning (MTBR). FOTO: Øystein Akselberg

Nødvendig med auka samarbeid om brann og redning

Det er et problem for lokal beredskap at mange brannsjefer sitter i deltidsstillinger. Løsningen er mer interkommunalt samarbeid i landets brann- og redningstjenester.

Visste du at mange ledere for landets brann- og redningstjenester har jobben på deltid? Det er nemlig ikke så uvanlig at en brannsjef også er leder for enten teknisk avdeling eller plan- og bygningsavdelingen i mindre kommuner. Det kan skape utfordringer rundt habilitet hvis man for eksempel har én rolle som byggherre for en skole eller omsorgsbygg, og en annen rolle som brannsjef som skal godkjenne den branntekniske standarden på samme bygg.

Beredskap er et sentralt tema i den politiske debatten foran høstens stortingsvalg. Blant annet er det en pågående og ganske opphetet debatt om struktur og organisering av både politi og helsetjeneste. Det er imidlertid langt mindre diskusjon rundt brann- og redningstjenesten, som er den nærmeste beredskapsressursen som er på plass i alle kommuner over hele landet og som kan rykke ut på kort varsel.

Landets brann- og redningstjenester har drøyt 12.000 ansatte, hvorav 8.000 jobber deltid. Det betyr at de har en annen fulltidsjobb som lærer, håndverker og lignende. Når alarmen går, slipper de det de har i hendene og rykker ut. Dette er helt vanlig utenfor store byer og tettsteder.

Alle landets kommuner er pålagt å ha en brann- og redningstjeneste, og denne tjenesten har tydelige krav til kompetanse og responstid. I tillegg overtar de stadig flere oppgaver fra politi og helse, ganske enkelt fordi de ofte er først blålysetat ved ulykker og andre hendelser. Dette gjør at stadig flere kommuner sliter med å imøtekomme kravene som stilles, og vi ser derfor at mange kommuner velger å samarbeide om brann- og redningstjenester.

Det er krevende å være brannsjef. For det første har man en sentral rolle i den operative kommunale beredskapen. For det andre skal man utvikle en tjeneste som blir stadig mer teknologitung, og som får stadig nye og kompetansekrevende oppgaver. For det tredje skal man være garantisten for at alle krav og pålegg om brannforebygging blir fulgt.

Et slikt ansvar er lite forenlig med en deltidsjobb. Derfor krever mange at man får etablert heltidsstillinger for brannsjef, forebyggingsleder og beredskapsleder. Dette er imidlertid vanskelig å få til for mange mindre kommuner, og det kan bli nødvendig å samarbeide med nabokommunene for å dele utgiftene på flere.

Beredskap handler om liv, helse og sikring av verdier ute der folk bor. Derfor blir man ofte møtt med kritiske argumenter om sentralisering hver gang man foreslår mer samarbeid mellom kommuner om disse tjenestene. Dagens regelverk sikrer imidlertid lokal tilstedeværelse av brann- og beredskapsressurser. Et samarbeid mellom kommuner kan bidra til at ledere innen brann og redning kan vie sin oppmerksomhet til jobben på heltid for et større område. Men selve brannbilene med kompetente brannmannskaper skal fortsatt være like nær innbyggerne som de alltid har vært. Kravet til responstid skal ikke reduseres bare fordi flere kommuner samarbeider om en mer profesjonell brann- og redningstjeneste.

Heltidsledelse innen brann og redning gir mer tid til å videreutvikle god brannberedskap og drive brannforebyggende arbeid. I tillegg gir det større rom for heving av nivået på utstyr og kompetanse. Dermed kan den viktige samtalen om brann- og redningssamarbeid mellom kommunene faktisk gi enda bedre hjelp lokalt – og sørge for å bringe tryggheten enda nærmere den enkelte innbygger.