Henry Bråthen 4. plass på Arbeiderpartiets liste kommunevalet 2011. Arbeidarpartiet.
Henry Bråthen i Midt-Telemark Arbeiderparti stiller spørsmål om prisinga av kommunale bustader.Bilde 1 av 1

Henry Bråthen:

Er det overprising av kommunale boliger?

Dette innlegget vil sette fokus på den kommunale boligforvaltningen og mistanken om at det kan være overprising  på leiene i de ulike  boligene som kommunen forvalter. 

Boligutgiftene er en medvirkende årsak til å forsterke de økonomiske problema for de som lever på lav inntekt og er avhengig av hva kommunen kan tilby av boliger til en overkommelig leie.

Det er personer og familier som ikke oppnår å skaffe seg egen bolig eller som av økonomiske og/eller helsemessige grunner må leie bolig av kommunen.

Kommunen disponerer boliger og leier ut på ulike måter.

  • Utleie via boligstiftelser
  • Utleie via kommunens eiendomsselskap
  • Kommunens egne boliger
  • andre utleiemåter

I en slik organisering oppstår det ulikheter og skjevheter når det gjelder pris og kvalitet på utleieobjektene.

Slik det kommunale utleiemarkedet fungerer, rammer det leietakerene ulikt og de er ofte i en situasjon der de ikke har muligheter til å forhandle om husleien eller  andre forhold som kan påvirke denne.

Kommunen  vil alltid svare at utleieprisen  tilsvarer gjengs leie i kommunen og at bostøtteordningen vil kompensere for økte utgifter. I tillegg kan  det søkes hjelp fra NAV.

  • Bostøtte er en statlig ordning gjennom Husbanken som blir administrert av kommunen.

De kriterier som legges til grunn for å få bostøtte medfører at bare et fåtall personer kommer inn under en slik støtteordning. Bostøtte er således en ordning som ikke støtter en dårlig økonomi slik denne fungerer i dag.

  • NAV kommune skal yte støtte til vanskeligstilte. Ofte blir støtte gitt gjennom sosiallån eller engangstilskudd.

Slik støtte betinger at søker ikke har oppsparte midler eller formue.

Svært få får slik støtte som en fast ordning.

Kommunens utleieobjekter indeksreguleres uten hensyn til det faktum at pensjonsoppgjøra ikke kompenserer for prisstigningen fullt ut.

Dermed får alle leietakere med trygd/pensjon mindre kjøpekraft generelt og i tillegg  økt husleie ut over det de burde ha fått.

En må stille seg spørsmål hva som er gjengs leie i kommunen når det eksempelvis betales ca. kr. 8900 pr. mnd. + strøm for en  1 roms leilighet på Gvarv.

Er dette gjengs leie i området eller gjengs pris innenfor den kommunale boligmassen?

Denne leien tilsvarer leie for en  kommunal bolig i Oslo. Gjengs leie er et relativt udefinerbart begrep og kan ofte ikke legges til grunn for å beregne kommunens utleiepriser.

Flere av kommunes egne utleieboliger er i tillegg dårlig vedlikeholdt og  standarden står ikke i forhold til den leie som betales.

Dette øker energiutgiftene i mange av boligene vesentlig høyrere enn det som er normalt.

Leien går sannsynligvis til andre formål enn oppussing og vedllikehold.

Det må snarest foretas en gjennomgang og opprydding i alle husleiekontrakter som kommunen/utleiere har inngått og det må sørges for at husleiene justeres der disse er for høye.

Det må utarbeides en boligsosial handlingsplan for Midt-Telemark kommune.

Husleien som er en vesentlig del av boutgiftene må stå i forhold til standard, beliggenhet og hva leietakere kan betale ut fra inntekt.

Kommunen må ikke bidra til økt fattigdom ved å drive en usosial boligforvaltning.

Midt-Telemark arbeiderparti,

Henry Bråthen