Jeg vil gi all mulig støtte og honnør til elevene på Bø ungdomsskule som nå engasjerer seg i skjermbruken i skolen. Tonje Årdalen Borgersen delte ei kraftfull ytring i Bø blad den 07.11 i år. Forrige uke ble representanter for elevrådet på ungdomskolen intervjuet i avisa med en klar oppfordring til mindre skjermbruk i skolen. Dette er ungdommer som vet hvor skoen trykker og som evner å se helheten i skjermsamfunnet de vokser opp i.
Både administrasjon og politikere i kommunen er bevisst utfordringer rundt skjermbruk i skolen. I snart fem år har flere engasjert seg i denne saken lokalt, og kommunen har velvillig stilt opp på både møter og svart på e-poster.
Skoledigitaliseringsplanen vår fra 2018, der det står at alle grunnskoleelever i kommunen skal ha personlig ipad eller PC, skal etter et politisk vedtak nå revideres med bred medvirkning. Jeg håper elevrådet ved Bø ungdomsskole får en avgjørende stemme her! Det skal godt gjøres å forsvare dagens utstrakte skjermbruk når ungdomsskoleelevene har de argumentene de har: datatrøbbel, vanskelig å samarbeide, vondt i holdet, dårlig håndskrift, konsentrasjonsvansker, distraksjoner, dårligere læring, dårligere leseferdigheter osv. De mener også at det er i overkant å gi alle 1.klassinger sin egen ipad.
Kommunen sier de ikke kan revidere skoledigitaliseringsplan før en ny, nasjonal digitaliseringsstrategi kommer i 2022. Det er forståelig nok. Men det er viktig å presisere at per i dag er det på langt nær en lovpålagt oppgave å dele ut personlig skjerm til alle elever. Det er ikke et krav i hverken gjeldende nasjonale digitaliseringsstrategi og handlingsplan, eller i læreplanen.
Kommunene kan bestemme selv. Og i vår kommune er det de siste 5 årene bestemt å eskalere skjermbruken i et heseblesende tempo, og langt på vei kutte ut trykte læremidler i mange klasser. Er vi fanget av det digitale dragsuget, uten at noen tar inn over seg hvordan all denne skjermbruken påvirker både skolehverdagen og leksesituasjonen til barn og unge? Man blir ikke rustet for framtiden eller digitalt smart av å sitte foran en skjerm store deler av oppveksten.
Rykende ferske lærebøkene finnes. Gyldendal forlag har oppdatert nesten alle trykte lærebøker til alle trinn etter Kunnskapsløftet 2020. Læreverkene i den digitale løsningen «Skolestudio» baserer seg på papirbøkene, har forlaget fortalt meg. En fordel med den digitale løsningen er jo at den kan oppdateres med aktuelle hendelser fortløpende. Men det er så mye som skal læres som ikke er «siste nytt»: lesing, skriving, matte osv. I en tid hvor vi konstant bombarderes med informasjon og nyheter må det være en befrielse å kunne lære med en fysisk bok i rolig tempo uten forstyrrelser.
Jeg vet at IKT-skolebudsjettet er svært raust med flere millioner i potten årlig. Og, i disse tider da skoleansatte trygler om mere ressurser og hver krone teller: kan noen se på IKT-skolebudsjettet i sammenheng med skoledriftsbudsjettet forøvrig? Smarboard i klasserom og personlige skjermer (som rett som det er blir ødelagt, og dessuten byttes ut hvert 3.-4. år) med tilhørende lisenser er virkelig ikke gratis. For ikke å glemme lærernes valgfrihet: kan de lærerne som ikke ønsker personlig skjerm og digital lisens til elevene sine få frigitt ressurser til å kjøpe flere bøker i stedet? Eller strider det imot både innkjøpsavtaler og gjeldende skoledigitaliseringsplan, slik at alle lærere i praksis er tvunget til å basere seg på skjermbruk?
Skoleansatte gjør en kjempejobb og mye annet kreativt enn å bare sette elevene foran en skjerm. Men når ungdomsskoleelevene selv sier de vil ha bøker på skolen og mindre skjermbruk, burde vi ikke bare høre på dem? Heia ungdommen!