Det er mange diskusjoner og meninger rundt de to store hamburgerkjedene som tilsynelatende ønsker å etablere seg her hos oss. Men jeg savner at meningsutvekslingen også kommer inn på mer grunnleggende verdier i vårt lokalsamfunn, verdier som tillit og forutsigbarhet.
Som innbyggere skal vi ha tillit til at vi kan medvirke og påvirke i den lokale samfunnsutviklingen ved at våre stemmer blir hørt, og at vi tas med i bestemmelser. Det er mange av oss som i disse dager vil bli hørt, der vi på sosiale medier, i avisa og på butikken diskuterer Burger King og McDonald’s. Men blir vi så dratt med i dragsuget at vi glemmer at vi tidligere har ment noe som skal skape forutsigbarhet, så ikke all utvikling blir avhengig av meningene til noen få der og da?
Som innbyggere håper jeg vi har tillit til at administrasjonen behandler saker med de føringer som vi, gjennom våre lokalpolitikere, har vedtatt skal gjelde for kommunen.
Vi har i Midt-Telemark godt gjennomarbeida planer og strategier som skal skape tillit mellom innbyggere, utviklere og kommunal styring. Tillit til at utvikling skjer i ordna forhold, gjennom bruk av planer og strategier som skaper forutsigbarhet for utviklere for hva de kan forvente i saksbehandlingen av sine ønskede prosjekter.
Vi har en kommuneplan som sier at Bø skal videreutvikles med urbane kvaliteter. Vi har en strategisk næringsplan for Midt-Telemark og Nome som sier at vi skal legge til rette for næringsutvikling, med detaljhandel innen sentrumsavgrensingene.
«Kommune, næringsliv og innbyggjarar i regionen har tillit til kvarandre» blir det sagt i den strategiske næringsplanen. Er dette floskler, eller har vi tillit til hverandre?
Ja, vi ønsker å tilrettelegge for næringsutvikling, både for nye tilskudd og eksisterende bedrifter, dette opplever jeg ikke det er politisk eller samfunnsmessig uenighet om. Da gjenstår diskusjonen om beliggenhet og type bedrifter som ønsker å komme på banen, det er her vi begynner å miste tilliten ser det ut som.
Vi har, med områdereguleringsplanen for Bø sentrum (vedtatt i 2018), et fantastisk reguleringsplanverk som ser på Bø sentrum som helhet, med både røtter i fortida og føtter for fremtida. I områdereguleringsplanen beskrives gamle Stallkroa i rundkjøringa som «eit tydeleg trekk frå sentrumsdanninga i Bø etter jernbanen kom til staden».
Bygget er en del av bebyggelsen som skaper opplevelsen av et levende bysentrum for gående så vel som de som kommer rullende gjennom gata.
Selv om bygget er bevart i denne sammenheng betyr ikke det at det er umulig å se for seg en burgersjappe her. Reguleringsplanen sier det egentlig best selv: «Regulering til bevaring betyr ikkje at ein ikkje kan gjere endringar, men at ein gjer endringar med omsyn til dei verdiane bygga representerer. Mange av dei verneverdige bygga har ei side som er meir eksponert mot offentlege rom, eller ei side der det er meir originalt materiale bevart. Ved nye tiltak søkjer ein å leggje dette til minst eksponerte side, så ein visuelt i størst mogleg grad opplever bygget som uendra. For sentrumsbygg vil mest eksponerte side som oftast vere den sida som vender mot gata». Gamle Stallkroa er etablert med inngang og vinduer mot både Bøgata og Stasjonsvegen, noe som er viktige element som reguleringsplanen vektlegger for fremtidig utvikling: «Der bygg er plassert i byggelinje til gate eller torg gir dei samanhengande vegger til byrommet og bidreg til ei heilskap i sentrum». Og utvikling av bygg i byggelinja skal etterleve følgende kriterier:
«- Nye fasadar skal utformast med forståing for eksisterande gateroms rytme, skala, vindauge og fargesetting. Lange fasadar skal delast opp, og/eller ha ein variasjon i høgde.
– For publikumsretta verksemd skal fasaden i første etasje vende seg mot gata og ha ein stor del vindauge og inngangar. Tildekking av vindauge tillatast ikkje».
Bevaringen av det kulturhistoriske sentrumsmiljøet, som gamle Stallkroa er en del av, ivaretas av områdereguleringsplanen, den er utarbeidet på et kunnskapsbasert grunnlag med bred medvirkning og representerer de verdier vi som lokalsamfunn har demokratisk vedtatt å hegne om. La oss ha tillit til at behandling av søknader fra burgersjappene vil følge forutsigbarheten i planverket, og sikre lokalsamfunnet bevarte verdier samtidig som vi tilrettelegger for en næringsutvikling som tilpasser seg vårt lokalsamfunn, med våre særegenheter, ikke generiske kjedebygg.
Så da er siste spørsmål, på hvilken måte kan vi mene noe om hvorvidt en restaurant skal kunne selge burgere? Hva om det hadde vært tikka masala, «mormors kjøttkaker» eller falafel? Ja, vi har flere populære og etablerte serveringssteder som selger burgere allerede, vi kan også lage de hjemme om vi vil. Og ja, å spise mye kjøtt er ikke miljøvennlig, og å spise masse burgere er ikke helsevennlig. Men hva kan lokaldemokratiet bestemme over? Har vi frykt for at etablerte spisesteder skal gå dunken med tanke på konkurransen? Eller diskuterer vi burgersjappene på vegne av planeten eller folks helse?
Vi som lokalsamfunn har et ansvar for å bruke de lokale tilbudene vi har, det gjelder i like stor grad de lokale spisestedene som de lokale butikkene.
Vi har også et ansvar hver og en av oss for hvilke valg vi tar i det daglige, både når det gjelder planeten som helhet og vår individuelle helse. Ja, burgerkjeder er storforbrukere av kjøtt, i tillegg til at de har bærekraftsutfordring med forsøpling av emballasje. På den andre siden kan store næringer som dette bidra til at flere kommer ut i anstendig arbeid, som bidrar til å redusere fattigdom. Bærekraftsutvikling er å sjonglere og å gjøre kompromisser i komplekse samfunnsutfordringer for å finne den beste løsningen for helheten.
Det er flott at vi mener noe om utviklinga av Bø sentrum! Kanskje vil denne burger-debatten føre til at flere av oss engasjerer oss i lokalvalget til høsten. Vi er ikke en større kommune enn at de vi velger inn i lokalpolitikken faktisk har en betydning for hvilken utvikling vi kan få i den kommende fireårsperioden. Benytt anledningen med denne flammegrillede debatten til å også vurdere om du kunne tenke deg å stille på en liste for valget – meningen din i lokaldemokratiet kan være den avgjørende stemmen i fremtidige saker du brenner for.