GAMALT NYTT: Offentleggjering av skattelistene er gamalt nytt, men måten det blir gjort på er endra opp gjennom åra.
GAMALT NYTT: Offentleggjering av skattelistene er gamalt nytt, men måten det blir gjort på er endra opp gjennom åra. FOTO: Skatteetaten

Offentlege skattelister er gamalt nytt – det starta på 1600-talet

Den norske praksisen med offentlege lister over enkeltpersonar si skattbare inntekt og formue, og kva dei betalar i skatt, strekker seg langt tilbake.

Heilt sidan rundt 1660 er det dokumentert at oversikter over kva den enkelte skatteytar skulle betale i skatt blei slått opp på offentleg stad i byane.

Listene var baserte på skjønn, og det var mogleg å klage dersom ein meinte seg urettferdig eller feil behandla når det gjaldt skattefastsetting. Klageretten skriv seg minst så langt tilbake som til Christian Vs norske lov av 1687, seier historikar Harald Espeli ved Handelshøyskolen BI.

I ein forskingsartikkel i tidsskriftet Skatterett har han gått gjennom bakgrunnen for bruken av offentlege skattelister her til lands og deira historie.

Espeli forklarar i artikkelen at det ikkje berre var den enkelte skatteytar som kunne klage over eigen skattefastsetting, men det var tidlegare også mogleg å klage over skatten til andre.

– Dette skulle bidra til mest mogleg riktig skatt, utan at myndigheitene måtte bruke store administrasjonskostnadar. Sjølv om anledninga til å klage på andre sin skatt ikkje blei mykje brukt, eksisterte ordninga heilt fram til 1980, seier Espeli.

Sikre politisk legitimitet

Historikaren skriv at hovedfunksjonen til offentlege skattelister var å sikre politisk legitimitet til likningssystemet gjennom innsyn i korleis dei kommunale likningsnemndene praktiserte skattereglane. Dei offentlege skattelistene skulle også bidra til størst mogleg likebehandling, basert både på den enkelte skattyter og andre si oppfatning.

– Det mest oppsiktsvekkande eg kom over var ein annan variant av offentlegheit rundt skattetala som blei opplevd langt meir drastisk. Den innebar at ei rekke kommunar offentleggjorde skatterestanselister ei tid etter forfall – utan lovheimel, fortel Espeli.

Det betyr at dei som ikkje hadde betalt skatten dei skulda innan fristen blei offentliggjort med namn og uteståande beløp.

– Det ble ein slags gapestokk, som står temmeleg langt frå slik systemet fungerer i dag.  Denne praksisen blei utruleg nok fyrst avvikla på 1970-talet, forklarar Espeli.

Søkbare skattelister

Den digitale utviklinga gjorde at skattelistene også blei offentleggjort på internett. Dei fyrste søkbare skattelistene blei lagt ut gjennom media hausten 2001.

Frå inntektsåret 2003 blei skattelistene digitalt tilgjengelege berre på Skatteetaten sine nettsider. Der låg dei i søkbar form i tre veker, same tidsrom som dei også var tilgjengelege skriftleg på datidas likningskontor.

I 2007 vedtok Stortinget å gå tilbake til ordninga med utlevering av skattelister til pressa, men med avgrensinger i kva for informasjon som skulle vera tilgjengeleg.

Frå 2011 blei det for pressa innført eit forbod mot å legge ut skattelistene i søkbar form. Det var framleis slik at media fikk tilgang til heile skattelista, men bare for journalistiske formål. Heretter var det berre mogleg å søke i fullstendige skattelister på Skatteetaten sine nettsider.

I 2013 kom ei ytterlegare innstramming, der ingen kunne søke i skattelistene utan å måtte identifisere seg og at den som blei søkt på fekk informasjon om dette.

Reglane i dag er i hovudsak slik dei blei vedtatt i 2014.

Ikkje i alle land

Sjølv om Noreg har ein lang tradisjon med opne skattelister, er det ikkje slik i alle land. Tidlegare i haust fekk Skatteetaten besøk av ein britisk journalist som ville lære meir om praksisen med opne skattelister. Da kunne skattedirektør Nina Schanke Funnemark fortelje om korleis opne skattelister har ein lang tradisjon i Noreg og at dette heng tett saman med eitt av hovudmåla til etaten, nemleg at samfunnet må ha tillit til Skatteetaten.

— Tradisjonen med opne skattelister bidreg til å legitimere vårt skattesystem. I Noreg har me generelt høg tillit til myndigheitene og skattesystemet. Det er viktig at me ikkje tek dette for gitt. Openheit er ein av grunnsteinane i det norske samfunn, og skattelistene er ein del av dette, fortel skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

Forvaltar viktig informasjon

I dag blir skattelistene tilgjengeleg både via skatteetaten.no, men også gjennom pressa. Det at Skatteetaten deler listene med media, som deretter gjer sine analyser og delar dei med befolkninga, bidrar til at skattesystemet kan bli ettergått. Dei som ønsker det, kan sjølve sjekke at skattepliktige har betalt riktig skatt.

— Skatteetaten forvalter på vegner av fellesskapet viktig informasjon, som me handterer med ansvarlegheit og alvor. Me har lang erfaring med at openheit om data, både til samfunnet og til enkeltindivid, kan bidra som ekstra kvalitetssikring. Når data er korrekte kan me også dele dei til andre slik at befolkninga slepp å gi same informasjon mange gonger til offentlege myndigheiter. Ein av våre ambisjonar er at informasjonen som me innhentar og forvaltar skal bidra til forenkling og digitalisering, men også bli nyttiggjort i resten av samfunnet, seier Nina Schanke Funnemark.