Helt siden Midt-Telemark kommune ble født 1. januar 2020, så har det vært en problematisk økonomisk situasjon. Gjennom år har det vært mange oppslag i avisene med ord som «krise», «dundrende underskudd» og «fattig».
Det stemmer at kommunen har en meget krevende økonomi. Imidlertid ser det ut for meg at mange har et litt skjevt bilde av situasjonen, og det kommer ofte fram en del misvisende tall og fakta i den offentlige debatten. Derfor ønsker jeg å si noe om situasjonen og begrepene i kommuneøkonomien.
For det første, så har kommunen et årsregnskap. Det er et regnskap som viser de faktiske tallene over alle kommunens inntekter og utgifter for det året. For Midt-Telemark kommune, så har ikke regnskapet for de siste årene blitt så ille som mange hadde fryktet. I 2021 ble det et resultat med pluss på ca. kr. 4 millioner. I 2022 ble det et pluss på ca. kr. 2 millioner. Året 2023 har vi akkurat fått tall på i kommunestyret, og vi ser ut til å ende opp med et minus på ca. kr. 20 millioner. Våre samlede inntekter er ca. kr. 1.2 milliarder, slik at det skal være mulig å hente inn merforbruket.
For det andre så lages det i forbindelse med budsjettet en prognose om hvordan kommende år vil bli. Prognosen er en måte å anslå det økonomisk resultat for året. Midt-Telemark kommune har en prognose for 2024 hvor det mangler kr. 78 millioner med tanke på de behovene hver sektor har meldt inn. Dette er ikke et minus enda. Det kan bli et minus i årsregnskapet for 2024 dersom vi ikke klarer å redusere utgiftene. Det er grunn til å understreke at kommunebudsjettet i 2024 er større enn i 2023, også når vi justerer for prisstigningen. Kommunen har heller ikke spesielt mye gjeld. Vår gjeld tilsvarer i underkant av 80 prosent av driftsinntektene, mens gjennomsnitt for landets kommuner er nærmere 90 prosent.
Vi lokalpolitikere legger merke til bekymringen i befolkningen når det gjelder den økonomiske situasjonen. Jeg kan forsikre at selv om budsjettenhetene har meldt inn større behov enn det som er til disposisjon, vil kommunen framover levere gode tjenester. På noen områder ser vi likevel at vi må øke innsatsen. Kommunen er i gang med konkrete tiltak for å redusere utgiftene og utnytte ressursene bedre. Spesielt ser vi på om vi kan bremse ressursbruken på områder hvor vi ligger over nivået i sammenliknbare kommuner. Vi jobber også med å få ned sykefraværet og bruken av vikarer/overtid. Arbeidet med å balansere økonomien skal vi gjøre i samarbeid mellom politikere, administrasjonen, tillitsvalgte og vernetjenesten.
Det jobbes også politisk overfor nasjonale politikere med å få et mer rettferdig inntektssystem for kommunene i Norge. Det er behov for å utjevne skatteinntektene i langt større grad, for at innbyggerne skal sikres likeverdige tjenester. Det er ikke noe nytt at en i Midt-Telemark har en anstrengt kommuneøkonomi. De tidligere kommunene Sauherad og Bø var på den såkalte ROBEK-lista i 14 av de siste 20 åra før sammenslåinga (ROBEK er et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse).
Jeg setter pris på at Senterpartiet og jeg har fått tillit i kommunevalget til å være med å styre Midt-Telemark kommune frem til 2027. Vi ser det som en av våre viktigste saker å få kontroll over økonomien og samtidig levere gode tjenester til innbyggerne.
Vi må ta økonomien på alvor, og samtidig ha de riktige tallene på bordet.