I debatten opplever vi at fokuset ensidig rettes mot barn og unges atferd. Hovedansvaret legges på foreldrene, som ikke setter grenser og ikke tar ansvar som foreldre. Det er grunn til å reagere når utfordringene i skolen legges på barna!

Hvorfor oppstår atferdsproblemer?

Elever med atferdsproblemer utgjør en heterogen gruppe. Forskning viser at problemene har sammenheng med barns vansker med utøvende funksjoner, det vil si evnen til å regulere egne tanker, handlinger og følelser. Disse utfordringene kan for noen henge sammen med en utviklingsforstyrrelse de ikke kan noe for som ADHD, eller andre forhold som dysfunksjonell oppdragelse, negative livshendelser som gir traumer og sosiale vansker i omgang med sine jevnaldrende.

For å forstå problemene i skolen, kan vi ikke bare se på barnas egenskaper og ferdigheter, men vi må så forstå dem ut fra situasjonen de er i når en krevende situasjon oppstår. Forholdet til voksne har en avgjørende betydning, og blir fort borte i debatten. Det er vist at en god relasjon med læreren spiller en rolle i utviklingen av problematferd (Ogden, 2015). Uakseptabel atferd er ofte et uttrykk for indre psykologisk og emosjonell smerte. Atferdsproblemer kan være et uttrykk for manglende ferdigheter. Ikke alle barn har utviklet de ferdighetene som er nødvendige for å fungere sosialt og følelsesmessig. Alle barn kan ha ulik grad av disse utfordringene med å holde fokus, håndtere forandringer, uttrykke og regulere følelser og atferd (Greene 2021).

Problemet er altså ikke at barnet mangler vilje til å oppføre seg bra, men at det ikke kan. Atferdsproblemer må forstås som barns uttrykk for smerte og frustrasjon når deres behov ikke blir ivaretatt. Kan det være slik at den økningen av atferdsvansker vi ser, henger sammen med at barnas grunnleggende behov ikke blir ivaretatt på skolen i dag?

En økt bevissthet rundt dette kan gjøre det mulig å henvende seg til barna som individer og ikke som gruppe.

Mestring og trygghet

Å føle mestring, trygghet og tilhørighet på skolen er viktig for læring og utvikling. Et inkluderende skolemiljø, hvor helse, trivsel og læring for alle står i fokus, er essensielt. En studie av Thomas Nordahl fra 2009 viser tydelige forskjeller mellom skoler med henholdsvis lite og mye atferdsproblemer. Skoler med lite atferdsproblemer kjennetegnes av en tydelig ledelse, godt samarbeid mellom lærere og en helhetlig tilnærming til elevens behov.

Foreldrenes rolle

For mange foreldre kan det være utfordrende å finne en god balanse mellom å sette klare grenser og være åpen for dialog og vise forståelse. Det er ikke lett å vite når man er for ettergivende eller for streng. I vårt arbeid med veiledning av foreldre ser vi ofte denne kampen. Foreldre strever med å finne den beste måten å støtte barnas utvikling, samtidig som de opprettholder nødvendig struktur og grenser. Denne balansen er avgjørende, ikke bare for barnas trivsel og utvikling, men også for å bygge et grunnlag for gode relasjoner og positiv oppførsel, både hjemme og i skolen.

Veien fremover: Sammen om løsninger

For å møte utfordringene i skolen må vi se hele bildet. Vi må anerkjenne mangfoldet blant barn og unge, forstå deres unike behov, Det er på tide å slutte med å dele ut skyld i debatten. Verken lærere eller foreldre kan alene bære ansvaret. Barna trenger et godt lag rundt seg – der helsesøstre, spesialpedagoger, miljøarbeidere og andre fagfolk jobber sammen med lærerne. Vi må flytte fokuset fra symptombehandling og atferdskorrigering til å adressere de dypere årsakene. For å skape et skolemiljø der alle elever føler trygghet og mestring, kreves det en gjennomtenkt revisjon av skolesystemet. La oss huske på hvem skolen er for. Å utvikle en bedre fremtid for våre barn krever innsats fra oss alle – ikke bare foreldrene. En skole som er god for alle barn, er viktig for en bærekraftig samfunnsutvikling på sikt.