Åttetimersdag, altså en åtte timer lang arbeidsdag, var fra 1880-årene til ca. 1920 i de fleste land et hovedmål for arbeiderbevegelsens kamp. Fra 1890 var årlige demonstrasjoner 1. mai først og fremst et virkemiddel i kampen for åtte timers arbeidsdag. Flere av parolene hadde teksten: 8 timer arbeid – 8 timer fritid – 8 timer hvile.

I 1977 ble det vedtatt en arbeidsmiljølov, der maksimal arbeidstid pr. dag ble satt til 9 timer og 40 timers arbeidsuke. I 1986 ble det enighet i virksomheter der det er opprettet tariffavtale med 7,5 timers arbeidsdag og 37,5 timers arbeidsuke.

Det har skjedd mye de siste årene når det gjelder arbeidstid.

Nå ønsker både arbeidsgivere og arbeidstakere at det åpnes opp for langvakter. Det er det flere grunner til. Argumenter som blir brukt er mer kontinuitet og færre vaktskift, sjeldnere helgearbeid og at flere ansatte får økt stilling.

Årsaken til den store veksten i antall som arbeider lange vakter er at dette nå er på full fart inn i eldreomsorgen. Tidligere var dette vakter som stort sett var i tjenestene til utviklingshemmede, enslige mindreårige asylsøkere, rus/psykiatri og barnevern.

Fagforbundet Telemark er skeptisk til lange vakter på grunn av økt risiko for helseskader.

Forskning gjennom mange år har pekt på farene ved å jobbe turnus generelt, og spesielt når vi i tillegg jobber mange lange vakter med korte pauser imellom. Det utløser lengre friperioder, men så trenger man også lenger fri for å komme til hektene igjen.

Faren på kort sikt er at etter 8 timer på jobb vil den enkeltes oppmerksomhet bli betydelig svekket, og det er større fare for å gjøre feil.

Fagforbundet Telemark mener at det å jobbe langvakter skal være frivillig, da mener vi frivillig. Det skal ikke være slik at du ikke tør å si ifra at det er for slitsomt å jobbe lange vakter, eller at du blir tvunget fordi «Hvis ikke du sier ja, så får ikke vi lange vakter heller». Noen oppfatter, eller får til og med beskjed om, at den eneste frivillige handlingen de kan gjøre er å finne en annen jobb. Dette kan vi ikke akseptere.

Er vi er i ferd med å organisere arbeidslivet med arbeidstidsordninger som blir styrt av individuelle valg? Vi som forbund må ta vare på hele laget. Vi kan ikke være med på å normalisere vakttyper som kan sette våre medlemmer i en situasjon hvor de unødvendig får økt risikoen til å gjøre fatale feil.

Når alt dette er sagt, så betyr det ikke at det alltid er utelukket å jobbe lange vakter, det finnes helt klart arbeidsplasser hvor dette kan være forsvarlig, med det er nettopp «forsvarlig» som er nøkkelordet. Det må vurderes om det er forsvarlig å ha lange vakter.

Forsvarligheten må vurderes grundig, og vi må se ut over arbeidshverdagen. Hele livssituasjonen til den enkelte må tas inn når man vurderer hva som er forsvarlig og helsefremmende. Arbeidsmedisinsk forskning må hensyntas i større grad. Fagforbundet krever at våre medlemmer skal ha et anstendig arbeidsliv der man fordeler Arbeidstid– Fritid – Hvile på en forsvarlig måte.

Styret yrkesseksjon helse og sosial