Leser en høringsdokumentet om fremtidig skolestruktur og ser litt nøyere på de presenterte tabeller og kakediagrammer i slutten av dokumentet, kan en komme til å tenke på Winston Churchill sitt sitat:

«Man kan ha tiltro til en statistikk, bare når man selv har forfalsket den.»

Flere regnefeil fra kommunen

Her er det både alvorlige matematiske begynnerfeil, uryddig presentasjon av datagrunnlaget og ikke etterprøvbare konklusjoner .

For anskuelighetens skyld inviterer jeg med på en reise tilbake til barneskolen:

Oppgave 1:

Du har 80 epler. Av dem gir du bort 65. Har du gitt bort 65 prosent av dine epler?

Gruble, gruble.

Det korrekte svaret er «NEI».

Oppgave 2:

Vi spør 80 elever. Av dem svarer 65 «A» og 15 «B».

Har 65 prosent av elevene svart A?

Ifølge høringsdokumentet ja. Dette er en grov feil i vanlig prosentregning, og attpåtil i et offentlig dokument. Og mer følger:

I tabellene, som skal vise elevenes tanker om mulig nedlegging av skolen, kan en ikke se hva de oppgitte verdier (1-5) skal stå for. Her brukes tallverdier uten enhet. Kan det være så nøye, da? Ja, dessverre!

Det blir som å si til slakteren i kjøttdisken at du vil be om «to….» uten å si hva? Tall uten enhet blir meningsløse. Likevel konkluderes det med i høringsdokumentet at

«32 prosent synes det er greit at skolene blir slått sammen».

«56 prosent har lyst til å fortsette på Folkestad»

Ut fra det presenterte tallmaterialet er dette påstander. Intet mer.

Bekymringsfullt

Jeg spiller derfor ballen over til kommunens matematikklærere, med henvisning til et kompetansemål etter 8. trinn:

Elever skal lære å «tolke og kritisk vurdere statistiske fremstillinger fra media og lokalsamfunnet». Høringsdokumentet er en gullgruve i denne sammenheng.

Det er bekymringsfullt å se matematikknivået og bruken av statistikk i høringsdokumentet. Hvordan skal det komme til å gå, med betydelig mer komplekse beregninger?