MEINING: Ine Eriksen Søreide, leiar av Stortingets utanriks- og forsvarskomité (H). 
MEINING: Ine Eriksen Søreide, leiar av Stortingets utanriks- og forsvarskomité (H).  FOTO: Hans Kristian Thorbjoernsen

– Det kjem ingen ny djup fred. Me må styrke Forsvaret

I en farligere verden må vi prioritere det viktigste først. Høyre mener den nye langtidsplanen gir et godt grunnlag for forhandlinger i Stortinget.

Årene etter Berlinmurens fall i 1989 var preget av stor optimisme. Sovjetunionens oppløsning og slutten på den kalde krigen tok oss inn i en tid preget av dyp fred og framtidstro. Forventningene var høye til en mer fredelig og demokratisk verden. Derfor startet også mange vestlige land nedbyggingen av eget forsvar. Det gjorde også Norge.

Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV satt med makta fra 2005-2013, gikk bevilgningene til Forsvaret nedover. Da Høyre fikk regjeringsmakt i 2013, arvet vi et forsvar preget av mange år med nedbygging. Forsvaret var klart underfinansiert, soldatene fikk lite trening og øving, og utstyr og kampsystemer var utdatert. Forsvaret møtte ikke de kravene som var stilt til operativ evne, og kravene måtte skjerpes betydelig for å møte den nye sikkerhetspolitiske situasjonen etter 2014.

For samtidig som Forsvaret ble bygget ned, ble Georgia i 2008 angrepet av Russland. I 2014 annekterte det russiske regimet den ukrainske Krim-halvøya, og det var startpunktet for aggresjonen som nå gjør at vi har krig i Europa. Advarslene om et farligere og mer imperialistisk Russland sto i kø.

Da Høyre overtok styringen av Forsvaret i 2013, hadde vi en klar ambisjon om å snu nedbygging til oppbygging. Under Solberg-regjeringen fikk Norge et sterkere og mer kampklart forsvar. Forsvaret hadde da realvekst i budsjettene hvert eneste år. Vi satte Forsvaret i stand, med investeringer i nye, moderne kapasiteter, mer ammunisjon, mer vedlikehold og mer trening og øving sammen med allierte. Klartidene ble redusert, og vi kunne Norge drive reell suverenitetshevdelse i nord.

Russlands allerede betydelige trussel mot norske og vestlige interesser forverret seg betydelig med fullskalainvasjonen av Ukraina 24. februar 2022. Putin-regimets ambisjoner utgjør den største trusselen mot Vesten. Våre verdier, vårt levesett og vår styringsform er Putins største frykt. Det er en ideologisk konflikt mellom oss og Russland – mellom demokratiske land og autoritære regimer.

En nødvendig konsekvens av et mer aggressivt Russland, særlig etter fullskalainvasjonen av Ukraina, er at styrkingen av Forsvaret må gå raskere og være kraftigere.

Høyre er klare for å forhandle om en langsiktig politisk forpliktelse som sikrer tydelig prioritering av Forsvaret gjennom skiftende politiske flertall i svært mange år framover. Dette vil legge beslag på mye av vårt økonomiske handlingsrom i årene som kommer. Det må vi være ærlige på. Store investeringer må følges av midler til personell, drift, vedlikehold, reservedeler og ammunisjon.

Planen bygger på de langtidsplanene vi la fram i regjering og de retningsvalgene som er tatt, og viderefører og forsterker satsingene. Vi vil gå grundig gjennom helheten i forslaget og må se nærmere på den konkrete innretningen, innfasingen og finansieringen. Blant annet vil vi være opptatt av hvilke umiddelbare og konkrete tiltak regjeringen foreslår for det som haster mest: Å beholde personell og utdanne og ansette flere.

Høyre vil være konstruktive og ønsker å bidra til et forlik i Stortinget. Det er også grunnen til at vi ba regjeringen ta initiativ til samtaler med partiene på Stortinget før planen ble lagt fram.

I en mer ustabil og farligere verden, er prisen for egen sikkerhet høyere. Det er ingen ny dyp fred i sikte. Det kommer ikke en tid hvor vi kan prioritere ned forsvar for å prioritere opp andre ting. I overskuelig fremtid vil forsvar og sikkerhet være det som må prioriteres hvert eneste år.