Vi skulle ønske noen ville spurt oss om vi kunne tenke oss å flytte barna våre med spesielle behov fra Bø til Gvarv skole før det ble lansert i arbeidspakkene rundt skolesammenslåing.

Hvis oppvekstsjefen med teamet sitt får det som de foreslår, flytter de hele spesialbasen fra Bø skole til Gvarv skole. Flytter de ungene våre vekk, kan de få plass til å bygge nye klasserom til en storskole.

Det er bare det at barna våre med spesielle behov også trenger å gå sammen med vennene sine her i Bø. Med barna i gata si, søsknene sine og få gå på nærmeste skole, med fritidstilbudene og bygdesammenkomstene. Tilhørigheten har vi bygget helt fra de var bitte små.

Dette er en prinsipiell sak, selv om kommunen i første omgang må finne en midlertidig løsning for oss som har de eldste barna. De er kommet for langt i skoleløpet til at de kan dras opp med rota og flytte til Gvarv nå. Men er det greit og riktig for dem som kommer etter oss å gå på base et annet sted enn der de bor? Selv om det er vanlig noen andre steder, er miljøene gjerne større. I Midt-Telemark kan barna risikere å bli stående igjen med et veldig fattig tilbud hvis de ikke velger å søke på dette.

Vi er vant til å kjempe mange kamper. Vant til å gå runde på runde for å sikre at barna våre får gode ordninger. Vi blir slitne, det skjer ofte, og vi blir fortvilte når det bestemmes over en lav sko hva som er best for våre. Det skjer på bekostning av unger som ikke roper høyt. Det gjør vondt.

På barnebasen vår møter barna trygge, kjente voksne og barn hver dag. Der skjer lek og læring og avkobling. Fagmiljøet der er sterkt. Den nybygde basen har vært et godt sted å være. Vi har jobbet mange år for å få til dette i Bø. Bak stillaset og tryggheten vi har bygd opp rundt hvert barn, ligger år med arbeid. For mange i denne gruppa er flytting og omveltninger svært overveldende.

Disse barna trenger like mye tilhørigheten med klassekamerater, og det å være med i klasseromsundervisningen hver dag. De trenger å strekke seg etter de andre. Gjennom skoletida blir de kjent rundt i Bø, lærer seg stedene og møter menneskene. Målet er å bli trygg og selvstendig i bygda. Dette blir et stort tap hvis de går barnehage og skoleløpet i nabobygda, slik oppvekstsjefen legger til grunn i tilrådinga si.

Det er viktig at det tenkes grundig gjennom dette nå. Fordi: Selv om prosessen med våre barn er utsatt, er det lurt å unngå følgefeil. Intensjonene er delvis gode: Et felles tilbud på en storbase, tilgjengelig for alle barn i kommunen, på ett sted. Det er bare det at alle ungene våre er så forskjellige, mange kommer ikke til å kunne benytte seg av dette, og vi kan ikke risikere tomme lokaler.

Vi vil alltid trenge et sted for oss i Bø! Vi trenger det fra 1. klasse og helt ut 10. klasse! For når du er liten inni deg, selv om du er stor, eller når omverdenen og klasserommet blir for vanskelig, så har det vært så godt å ha basen.

Lever vi sammen, side om side i bygda, med alle våre ulikheter, blir vi tolerante. Vil vi ha en Bø-skole bare for funksjonsfriske barn?