Rast kaffebar
Bø sentrum
Ann Kristin Skogen
KAFEDRIVAR: Ann Kristin Skogen. FOTO: Unni Buverud

– Det blir spekulert i om kommunen bevisst har kutta budsjetta på Folkestad for å gjere nedlegging lettare

Det er forståelig at kommunen er tvunget til å spare inn penger med et overforbruk. Men når vi snakker om en innsparing på optimistiske og bare potensielt 3,6 millioner i året, er det en sum som de fleste innbyggerne i kommunen stusser ved. I innsparingene er det ikke tatt med kostnader til flytting, bygging av brakker, overtid og eventuelle andre utbedringer på Bø skule.
Sosiale kostnader der vi flytter barna våre til et tilbud som per nå virker verken like godt eller bedre kan man bare spekulere i.

Det er mange som lurer på hvorfor en skole som har drevet innenfor budsjett over tid, og med så mange elever blir foreslått lagt ned. Det spekuleres i om kommunen har bevisst kuttet budsjettene på Folkestad skule de siste årene for å slik gjøre en nedleggelse lettere å gjennomføre? Og hvilket tilsvarende budsjettreduksjon har Bø skule måtte håndtere, om noe?

Det er nevnt at arealet til Bø skule er stort nok. Det kan godt hende, men alle vet at antall rom, uteområde og gymsal ikke er tilstrekkelig. Inneklima er også en bekymring med så stort antall mennesker stuet sammen. Helsedirektoratet er tydelige på dette i sine forskrifter, paragraf 6: «Inneklimaet, herunder temperatur, fuktighet, trekk, luftkvalitet, lukt, stråling og beskyttelse mot giftige eller helsefarlige stoffer, skal være helsemessig tilfredsstillende»

Det sies at arbeidsgruppe og teknisk etat har laga gode forslag. Hvilke forslag? Hvordan løser man dette elevantallet på en gymsal? Barn skal dessuten ha mulighet til dusj i henhold til opplæringsloven.

Det er også kommet et forslag om å dele opp friminutt slik at uteområdet kan rulleres på. Dette vil ikke fungere i praksis. De fleste klasserommene på Bø skule vender ut mot skolegården. Støy og aktivitet mens elever prøve å konsentrere seg om undervisning vil være selvsabotasje.

Som nevnt har økonomien på Folkestad skule blitt strupet de siste årene, men med enorm innsats fra de ansatte har Folkestad holdt budsjettene sine. Slik situasjonen er nå kan det ikke fortsette i lengden. I besparelsen er det nevnt at den største potten er lønninger, og ved å ikke ansette to nye lærere ved en sammenslåing, får man spart inn dette. Det er også nevnt at Bø skule og Folkestad skule kan drifte med en felles administrasjon i 24 og 25.

Hva med å tenke følgende: Ikke legg ned Folkestad skule. Opprett felles administrasjon og driv skolene som en, med storfordelene. En assisterende rektor på Bø skule og en på Folkestad. En og samme rektor for begge. Her har man allerede spart en rektorstilling og en assisterende rektorstilling. Det er cirka 2 millioner. Og når man da ikke ansetter flere i neste runde er det igjen spart nye 1,5-2 millioner, samt at kostnadene ved sammenslåing ikke gjelder lenger. Ved behov kan skolene støtte hverandre. Både ved sykemeldinger og faglig.
Det er nok mange elever på Bø skule som kan trenge mer boltreplass en dag eller to imellom. Dette kan Folkestad tilby.

Ja, det er en kjensgjerning at fødselstallene synker i dette landet, men det er nasjonalt. Befolkningen i Midt-Telemark øker. Folkestad skule trengs i mange år til.

Til slutt, det er forståelig at Midt-Telemark kommune må spare penger. Offentlig utgifter i Norge er på hele 62 prosent av BNP. Til sammenligning er Sverige på 47 prosent og i OECD er snittet 41 prosent. Vi må slutte å kutte i bunnen der tjenesten leveres og se på strukturen oppover i de forskjellige sektorene. Med et byråkrati som har tatt helt av, spesielt etter korona, er dette første område det bør kikkes på. Det er klart at Midt-Telemark kommune ikke forventes å klare å snu dette på egen hånd, men kanskje kommunen kunne få vist frem at ja, man kan drifte mer fornuftig og effektivt.