I forrige PTN-møte tok Høyre til orde for at vi skal være en JA-kommune der det er lett å få dispensasjoner fra planverket. Hva blir konsekvensen av å være en slik JA-kommune?
Planverket har som oppgave å regulere ei styrt utvikling etter demokratiets ønsker. Planverket skal verne natur og artsmangfold, styre og regulere arealforbruket, ta hensyn til allemannsretten, til klima og sikre forutsigbarhet og likebehandling.
Planprosessene skal være slik at alle som ønsker det, kan bli hørt og få formell adgang til å gi sitt innspill – også de som ikke er en direkte aktiv part i en plansak. Alle plansaker, enten det er arealplan, samfunnsplan eller reguleringsplan angår oss. Enten vi eier en naboeiendom, en eiendom i et arealområde eller ønsker å ha adgang til utmark og naturverdier. All nedbygging av natur angår oss alle, ikke bare de som eier eiendommen. Derfor har vi demokratiske høringsprosesser i slike saker. Dispensasjonssaker legges ikke ut på høring og de behandles ofte av kun en liten gruppe utvalgte hobbypolitikere. Dispensasjoner bidrar lettere til forskjellsbehandling og tilfeldig utvikling.
Å utarbeide arealplaner er et omfattende og kostnadskrevende arbeid. De politiske føringene og det politiske handlingsrommet brukes før planen er vedtatt. Når planen først er vedtatt bør vi ha stor respekt for planverket. Eksterne aktører er ofte kreative når de utfordrer en plan i egen vinnings tjeneste. Noen aktører vil utvilsomt ha lettere tilgang til dispensasjoner enn andre aktører. Om vi velger å gi dispensasjoner fra planene våre, så må de være svært godt begrunnet. Fordelene av dispensasjonen skal allment være åpenbart større enn ulempene ved å gi dispensasjon. Om vi gir dispensasjon fordi det er så viktig for en aktør, så peker vi nese til de aktørene som har agert i henhold til planen. Dispensasjoner kan bidra til å undergrave autoriteten til så vel politiske vedtak som planer.
Gjennom politisk styring av planprogrammet bestemmer politikerne hvilke planar som skal rulleres og når. Dersom en plan er så utdatert eller ikke i tråd med den demokratisk ønskede utviklingen, bør politikerne bestille ei ny rullering av gjeldende plan, slik at nye behov og ønsker blir tatt hensyn til. Om vi ikke gjør det, men velger å gi dispensasjoner, så styrer vi uten retning og mål, kun fra sak til sak. Det blir lite forutsigbart og svært tilfeldig.
Sv sier ja til forutsigbar, planstyrt utvikling framfor tilfeldig, uforutsigbar og udemokratisk dispensasjonspolitikk.