JØNNBU: Her har hyttene skyte i veret dei siste åra.
JØNNBU: Her har hyttene skyte i veret dei siste åra. FOTO: Øystein Akselberg

– Det er ikkje nødvendigvis slik at kommuneøkonomien blir styrka av å byggje hytter

I Bø blad 29. februar går grunneier Jan Einar Stølan ut mot Lifjellplanen og nevner at “ei hytte bidreg med 1300 kroner i påkobling av vann og avløp, og 30 000 i årlige gebyr”. Dette kan skape et inntrykk av at kommuneøkonomien vil styrkes av å bygge hytter. Dette stemmer ikke nødvendigvis.

Inntektene fra hyttene må sees i sammenheng med utgiftene. Hyttekommuner er ansvarlig for å gi helse- og omsorgstjenester til hytteboerne, og får ikke noen kompensasjon fra hjemkommunen til hytteboerne for dette. Rådmann i Trysil, med sine 6500 hytter, sier mye positivt om hyttene, men også at “ulempene ligger i kommuneøkonomien. Vi har åtte flere ansatte på legesenteret for å håndtere turismen. Dette gir store kostnader.” (NRK, 14. januar 2021).

Inntektene og utgiftene fra hyttene er sammenvevd med resten av økonomien til kommunen, så det er ikke lett å se hva nettoeffekten blir. Noe forskning har blitt gjort. Borge, Løyland og Nyhus (Samfunnsøkonomen nr 1, 2017) analyserer økonomien til norske kommuner opp mot antall hytter og finner ekstrakostnader på 3500 kr per hytte per år (justert for inflasjon av undertegnede). Her er gebyrinntekter tatt med, mens inntekter fra skatt ikke er regnet inn.

Spørsmålet er så om kommunen får hentet inn igjen denne ekstrakostnaden over skatteseddelen, både fra eiendomsskatt fra hytteeierne, og fra økt aktivitet. Dette varierer mye fra kommune til kommune. En rapport for Innlandet fylke av Menon (2023) ser på fire kommuner der effekten på kommuneøkonomien så langt har vært positiv. De advarer om at dette nå kan snu: “[…] de kommunale utgiftene [vil] kunne overstige inntektene fram mot 2050, hovedsakelig som følge av flere eldre og økte helseutgifter”, sånn at nye fritidsboliger blir “en negativ impuls for kommunebudsjettene”. Rapporten understreker stor usikkerhet: “Skatteregimer, brukerbetalinger og oppholdsprinsippet kan endre seg”.

Et fasitsvar på hva effekten av videre utbygging på Lifjell blir for akkurat vår kommune får vi ikke på forhånd, men undertegnede er redd for belastningene dette kan påføre kommuneøkonomien i fremtiden. Her får utbygger gevinsten først; mens effekten på kommuneøkonomien kommer senere. Ettersom tiårene går, går kanskje snittalderen på hytteboerne opp, og også forventningene og behovene for helse- og omsorgstjenester til hytteboerne? Kan vi stole på at vi får hentet dette inn igjen på eiendomsskatten, som også er under press? Hyttebygging er bra for utbyggere og butikkeiere, men ikke nødvendigvis for den vanlige innbygger som er avhengig av god kommuneøkonomi for å få gode kommunale tjenester.

Referanser:

https://www.nrk.no/innlandet/hyttekommuner-i-distriktene-har-stor-fraflytting-og-blant-landets-laveste-lonninger-1.15322593

https://folk.ntnu.no/larseb/hytter_samfunnsokonomen.pdf

https://www.menon.no/wp-content/uploads/2023-120-Fritidsboligutvikling-Innlandet.pdf