Politikerne har lenge etterlyst en debatt om omfang, ulemper og fordeler ved bruk av skjerm i skolen. Vi har fått beskjed om at den skulle vi ta når digitaliseringsplanen kom på sakslista. Det var det ikke lagt opp til i vår. MDG ønsker seg pedagogiske vurderinger av omfang, fordeler og ulemper og noen påfølgende retningslinjer for bruk av digitale verktøy som følge av slik vurdering. Vi vil gjerne ha innspill fra skolene i forkant av en slik vurdering.
Så til selve planen som nå er på høring, som handler om bruk av digitale enheter i barnehage, skole og voksenopplæring. Den sier blant annet at hver elev skal ha sin egen personlige PC eller iPad, og at alle PC-er og iPad-er må byttes ut hvert 4. år. For å ikke gå i fella ved å kjøpe utstyr som ikke utnyttes best mulig ønsker planen at det settes av nok tid fra ansatte: “IKT defineres som et satsningsområde”, “ansatte må få tid og mulighet for å ta kompetansepakker”, “må settes av en sum og tid til opplæring”, “superbrukere må frikjøpes”, “hver skole skal ha en IKT-ressurs […] 50-60%”.
Det er kanskje naturlig at en plan av denne typen har et høyt ambisjonsnivå. Samtidig må politikerne forholde seg til et budsjett som er 80 millioner kroner i minus, og at kommunen er på full fart til ROBEK. Når alt annet nå må skjæres til beinet, hvorfor skal IKT i skolen være fredet?
Hva om vi i stedet for å spørre hvordan vi kan bli best i klassa på bruk av PC-er i klasserommet, heller spør: I en kommune med dundrende underskudd, hvordan kan vi prioritere sånn at underskuddet i minst mulig grad går utover elevene? Da trenger vi mest mulig læring ut av hver krone? Kanskje vi trenger en digitaliseringsplan som spør hvordan det blir billig og bra nok; ikke best mulig?
Vi synes planen bærer preg av å være et forsvar for mest mulig ressurser til IKT inn mot de årlige budsjettforhandlingene. Oppvekstsjef Pia Groven-Robertsen sier i Bø blad 17. juni at “det er IKT-avdelinga som har utarbeidd planen, det er dei som har kunnskapen”. Vi i Midt-Telemark MDG tenker at dette er å sette kjerra foran hesten. IKT-avdelinga er leverandør av løsninger, men bør ikke være leverandør av premisser. Når en skal finne ut om hver elev skal ha sin egen PC må utgangspunktet være hva utbyttet er i undervisninga, og hva det gjør med klasse-situasjonen og konsentrasjon hos elevene. Er det i IKT-avdelinga denne kunnskapen finnes? Er det IKT-avdelinga som skal prioritere antallet PCer i skolen opp mot antallet ansatte, eller tid brukt til kursing i digitale midler opp mot tid til å følge opp elever med spesielle behov?
Oppvekstsjefen sier også at “me må følgje lover og reglar”. Men det er mange måter å oppfylle loven på. Det er ikke et krav noe sted at hver elev får sin egen digitale enhet, selv om dette nå er det vanligste. Innføringa av PCer i norsk skole har tvert imot skjedd tilfeldig og planløst, der mye har vært drevet frem av lobbyister fra teknologiselskapa (se boka “De digitale prøvekaninene” (Gaute Brochmann, 2020), og artikkelen “iPad-bobla som brast [2] i Dag og Tid). I 2024 er det heller ikke et teknisk problem å ha klassesett med enheter som nullstiller seg 100 % mellom undervisningsøkter; selv om det er mest praktisk for IKT-avdelinga at alle bruker samme oppsett med personlige PCer og iPader.
Vi tror de aller fleste som vokser opp i dag får tilstrekkelig digital kompetanse uansett – helt uavhengig av hvilket trinn skole-PCen innføres på. Et viktigere skille i framtida blir hvem som har lært seg kunsten å konsentrere seg og å jobbe uten stadige raske stimuli fra skjermen.
Hva tenker du? Vi i Midt-Telemark MDG håper at mange benytter sjansen til å lese planutkastet og si sin mening i den nye høringsrunden; fristen er 22. august.
Her kan du lese meir om høyring av digitliseringsplanen: