– Er hytteutbygging viktigare enn næringsareal og bustader?

I Midt-Telemark har vi de siste årene prioritert nedbygging av natur til fritidsboliger, i forhold til boligfelt og næringsareal. 

Skal vi innfri våre internasjonale og nasjonale forpliktelser med hensyn til betydelig reduksjon i klimagassutslipp og naturinngrep, må vi i langt større grad prioritere det som er mest økonomisk lønnsomt for kommunen vår. 

Da kan vi ikke fortsette med mer hytteutbygging på Lifjell, som kun er økonomisk viktig for noen få, men bidrar til en betydelig forringelse av områdets naturverdi, og verdi for friluftsliv, beitenæring og forskning.

Hytteutbygging fører til store inngrep i naturen. På Lifjell er det i 2024 om lag 600 hytter, og av disse er cirka halvparten oppført de siste 20 åra. 

Som tidligere beskrevet i Bø blad, basert på NRK sin kartlegging av naturinngrep de siste fem årene, er det kartlagt 190 ulike naturinngrep i Midt-Telemark, tilsvarende 139 fotball baner. 22 av disse inngrepene er på over 10 dekar.

Av de 22 største arealinngrepene i siste 5-årsperiode, står hyttebygging alene for 38,3 prosent av nedbygd areal, mens boligområder og næringsareal står for henholdsvis 31,8 prosent og 24,6 prosent, mens andre inngrep (blant annet bygging av Rallebanen) står for de resterende 5,3 prosent. 

I denne perioden er det bygd ned 291,6 dekar natur til fritidsboliger, hvorav Høgefjell som er det største enkeltinngrepet i kommunen, alene utgjør 117,6 dekar. 

I dette området må skiløypene som ligger inne i kart fra dette området krysse nyanlagte veier hele 10 ganger (se illustrasjon). Konsekvensen av dette inngrepet er at området i dag trolig ikke lengre vil brukes av lokalbefolkningen fordi naturopplevelsene, inkludert den fantastiske utsikten i dette området, nå har blitt fullstendig privatisert (se bilder).

I Kommunedelplan (KDP 2024) for Lifjell er det beregnet en samla klimaeffekt av 521 nye hytter med infrastruktur. Antar vi at kommunestyret vedtar å bygge 500 nye hytter på Lifjell, vil gjennomsnittlig årlige utslipp de første fem årene etter utbygging være på 11 344 tonn CO2-ekvivalenter per år. Dette er store utslipp av klimagasser. Til sammenlikning var utslippet fra Midt-Telemark kommune som «egen bedrift» i 2022 på 392,4 tonn CO2-ekv. 

Det gjennomsnittlige årlige utslippene av en eventuell utvida hytteutbygging vil da være ca 29 ganger høyere en kommunens egne utslipp i 2022. Selv i 2100, 75 år etter denne hytteutbyggingen, vil gjennomsnittlig utslipp være 2,7 ganger høyere enn dagens utslipp fra Midt-Telemark kommune som egen bedrift. 

Dette blir grelt i lys av at kommunen bruker en god del ressurser på å redusere egne klimagassutslipp, mens vi ved ett enkeltvedtak i kommunestyret om utvida hyttebygging på Lifjell, fatter et vedtak som medfører langt større utslipp av klimagasser.

Hytteutbygging krev også mer elektrisk energi. For å hindre frostskader må det stå på strøm også når folk ikke er på hytta. I 2023 blei brukt 4,1 millioner kWh elektrisk energi på Lifjell (Føre, 2024). Dette tilsvarer et årlig elektrisk forbruk tilsvarende 160 eneboliger. I tillegg brukes det også strøm til å pumpe opp vatn til hyttene, samt til transport av kloakk til renseanlegget.

Dette er noen av mange grunner til at MDG i Midt-Telemark ikke ønsker mer hyttebygging på Lifjell.