– Ingen kan sjå alle konsekvensar av å leggje ned Folkestad skule
Kjære
kommunestyrerepresentanter, se for dere to båter. Ikke store, flotte
cruiseskip, men to stødige robåter som seiler av gårde side om side. Hver dag
går de ansatte opp i båtene, tar sin åre, ror taktfast og yter sitt aller, alle
beste med de ressursene de har. Det er plass til alle både ute og inne (hvis vi
legger godviljen til). Den minste båten har til og med fått økt bemanning i
høst, så den ligger bedre i vannet enn på lenge.
En dag bestemmer politikerne, på oppfordring fra administrasjonen, at alle skal over i en båt. Det skal spares. Ingen vet hva som skal skje med den tomme båten. Nå sitter både ansatte og elever som sild i tønne.
Hvor fantastisk hadde det ikke vært, om denne nå overfylte båten på magisk vis ble forvandlet til et stort, framtidsrettet cruiseskip? Et skip der det var plass til alle, uavhengig av funksjonsevne. Et skip der elever og lærere ble sett og hørt, læringsutbyttet bare økte og mobbetallene sank. Et skip som framsto som svært attraktivt for lærere, et av framtidens knapphetsgoder, og der det var penger til å ansette alle man ville.
Men, dessverre. En overfylt robåt kan ikke forvandles til et cruiseskip hvis det ikke finnes tilgjengelig areal, ikke finnes penger og hvis ikke lærerne har tro på reisen.
Den overfylte robåten har livbåter nok til alle ansatte. De ansatte er i sin fulle rett til å hoppe i en livbåt og søke lykken et bedre sted. Noen ansatte kan bli syke, og vil ikke lengre kunne ro. Det er ingen livbåter til elevene. To små livbøyer finnes på Helgen og Hjuksebø, men disse er dessverre langt utenfor rekkevidde for de alle fleste.
Kjære kommunestyrerepresentanter, dere har sendt en bestilling til administrasjonen om en nøytral utredning om skolestruktur, med svært knapp frist. Men å si ja til en konsekvensutredning, betyr ikke at man må si ja til å legge ned Folkestad skule, om det blir innstillingen.
Jeg tror ikke noen av oss evner å forutse alle konsekvensene av å legge ned Folkestad skule og satse alt på en båt. Ekstremværet herjer med oss, og flom og overvann ødelegger områder vi aldri kunne forutse. Hvilket område blir rammet neste gang? Og hvordan løser vi en eventuelt ny pandemi på en smekkfull skole?
Mobbing og dårlig resultater har blitt en gjenganger i norsk skole, samtidig med at skoler legges ned i et forrykende tempo i hele landet. Hvilke holdepunkt finnes det får å si at en overfylt skole på et svært begrenset areal, er framtidens skole? Er ikke en oversiktlig skole med nok plass og uteareal viktig i framtiden? Og hva med den splitter nye stortingsmeldingen om en mer praktisk skole? Blir det plass til praktiske fag i den ene båten, som dessuten også er fylt til randen av kostbare ipader og ikke har nok gymsalkapasitet og uteareal?
Skolene i Midt-Telemark driftes allerede under landsgjennomsnittet per elev. Utgiftene i kommunen må kuttes betraktelig. Men er det et smart sparetiltak på kort og lang sikt å bygge nytt til 40 millioner når vi heller kan forvalte det vi faktisk har? Uforutsette kostnader kan komme på løpende bånd.
Kjære kommunestyrerepresentanter, det er alvor nå. Se for dere disse båtene fram mot 21. oktober. Båtene har svært dyrebar last, alle barneskoleelevene i Bø er om bord, med alt sitt iboende potensial og med all sin framtidstro. Vi kan ikke risikere at cruiseskipet det tegnes et bilde av, viser seg å være Titanic. Vi kan ikke risikere at skoleskipet synker. Jeg håper dere vil kunne gi elevene og ansatte den tryggheten de fortjener i årene som kommer, i to stødige robåter, side om side.