– Kva er eigentleg toleranse?

Det hevdes at regnbueflagget representerer toleranse, kjærlighet og mangfold. De som er motstandere av offentlig pride-flagging blir da samtidig oppfattet som motstandere av disse tre verdiene. På denne måten skaper man en fortelling der flagg-konflikten dreier seg om de tolerante mot de intolerante, de kjærlige mot de ukjærlige, og om de åpne mot de innsnevrede. Men dette er etter min mening enda et eksempel på hvordan pride-bevegelsen forsøker å fordreie virkeligheten.

For hva er egentlig toleranse? 

Toleranse er selvfølgelig å tåle de som er uenige med en selv. Her stiller homoaktivistene svakt. De har problemer med å akseptere at noen har et annet syn når det gjelder for eksempel bruk av dette flagget. 

Homo-moral-politiet dømmer annerledestenkende nord og ned. Homo-lobbyen har også klart det kunststykket å få gjennomslag for en lov som forbyr - med fengselsstraff! - det å hjelpe voksne mennesker som selv ønsker å konvertere fra homo til hetero. Samtidig oppmuntres det til konvertering andre veien. Tittelen på boka til Anette Trettebergstuen sier sitt: «Homo - for deg som er, lurer på om du er, eller har lyst til å bli homo». 

Homo-aktivistene har beveget seg fra rennesteinene til det å legge føringene for den økonomiske, kulturelle og politiske makten. Et samlet næringsliv flagger for dem, og nåde de som ikke gjør det! Organisasjonen Fri (foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold med cirka 4000 hemmelige medlemmer) mottar økonomisk støtte fra og samarbeider med en rekke statlige etater. Og når homoaktivistene dessuten har tilegnet seg de privilegier det i dag innebærer å være et offer, da blir deres makt virkelig komplett.

La oss også se på det sagnomsuste ordet kjærlighet. 

For hva er kjærlighet? Homobevegelsen «definerer» den med å si at «love is love». Pride-togene, som utfolder seg over det ganske land, demonstrerer tydelig hva dette betyr, nemlig at enhver skal få følge sine egne lyster og tilbøyeligheter. 

Men verden er full av eksempler på at det å hemningsløst følge ens drifter er skadelig for et samfunn og for enkeltindivider. Derfor har alle livskraftige sivilisasjoner kultivert disse driftene til det beste for fellesskapet, til det beste for de svakeste,  og med tanke på framtiden. 

Jeg mener det er et overgrep mot barn når «Rosa kompetanse» (Fris fagavdeling) går inn i barnehager for å så tvil om barnas kjønnsidentitet. Ved at de grunnleggende kategoriene gutt-jente begynner å flyte, skapes utrygghet. Og hva med idrettskvinner som må konkurrere med menn forkledd som kvinner, kvinner som må dusje med menn, som blir redusert til rugekasser, barn som blir handelsvare, barn som ikke kjenner sitt opphav, barn som skal vokse opp med planlagt far- og/eller morløshet… 

Organisasjonen Fri har som mål å fremme fullstendig seksuell frigjøring. Dette representerer et massivt angrep på enhver sivilisasjonsprosess. Begjæret er nemlig som ilden. I avgrenset form er det livsnødvendig, men slipper man det fri, vil den kunne legge både natur og kultur øde. 

Vi konsumerer og aborterer som aldri før. Fødselsraten er nå på 1,4. Alt dette, er vi her vitne til kjærlighet som utfolder seg, eller ser vi heller konturene av en dødskultur? Hvorfor skal vi feire en seksualitetsform som enhver fruktbarhetsgud gråter over?

Og mangfold, hva er det? 

Evolusjonsteorien lærer oss at vi trenger mangfold. Men det eksisterer visse grunnleggende forutsetninger for liv. Ut fra fundamentet mann - kvinne, vokser alt. 

Når det påståes at LHBTQ-folk lider fordi samfunnet ikke gir nok rom for dem, så tror jeg man overser den viktigste årsaken til deres lidelser, nemlig at de lever i strid med sin egen anatomi. Alle straighte - eller rette - vil med nødvendighet utgjøre en vedvarende og ubehagelig påminnelse om at LHBTQ-folk er - skeive. Selvfølgelig aksepterer mange skeive disse realitetene, og har forsonet seg med dem. Og et sunt samfunn bør kunne ha rom for avvik. Problemet er imidlertid at homoaktivistene ønsker hegemoni. For homofilien vet nok like godt som heterofilien at en likestilling mellom disse to seksualformene er en umulighet. Heterofilien forutsetter nemlig en kultur som dyrker spenning mellom mann og kvinne. Homofilien forutsetter det motsatte, nemlig homogenisering og likestilling. I et slikt avflatet kulturelt landskap vil homofilien trives, mens heterofilien svekkes.

Det hele koker derfor ned til følgende spørsmål: Hvilket seksuelt univers ønsker vi å leve i? For flagger man for det ene universet, markerer man samtidig en avstand til det andre. Dette er det mange som rent intuitivt forstår, derfor er de negative til pride-flagging. 

Nå har jeg forsøkt å også sette ord på det.