VASSDRAG: Oterholtfossen i Bøelva ein vinterdag.

– Skal me byggje ut fossar og elver som er verna?

Publisert Sist oppdatert

Stortinget kan nå finne på å kansellere hele vassdragsvernet. Et flertall fra Ap, H, Sp, Krf og FrP går inn for fullstendig fjerning av forbudet mot nye vannkraftverk i verna vassdrag. Det betyr i praksis en kansellering av verneplanen for vassdrag, som Naturvernforbundet har kjempet fram gjennom over femti års kamp for å ta vare på indrefileten i norsk natur. Det er ubegripelig og historieløst.

Tidligere har diskusjonen dreid seg om å utvide muligheten for å kunne bygge vannkraftverk i noen verna vassdrag, på bestemte vilkår, for å forhindre flomskader. Naturvernforbundet har også vært skeptiske til det.

I det svært radikale forslaget fra FrP, som plutselig også Høyres, Senterpartiets, Kristelig folkepartiets og Arbeiderpartiets representanter i energi- og miljøkomiteen har stilt seg bak, står det nå at “det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende effekt, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses akseptable.” Flomdemping er altså kun et eksempel, ikke engang en forutsetning.

Om dette blir vedtatt, vil verna vassdrag bli vurdert likt med alle andre vassdrag. Vernet blir uten innhold, til tross for årevis med kamper, utredninger og prosesser.

Naturkrise og klimakrise

Tapet av naturmangfold er sammen med klimatrusselen vår tids største utfordring. Tapet av naturmangfold akselererer, og flere arter er truet av utryddelse nå enn på noe annet tidspunkt i menneskets historie. 

I den globale naturavtalen er målet å stanse og reversere tapet av naturmangfold. Verna vassdrag inngår i vår forpliktelse om å verne 30 prosent, som Norge har meldt inn til FN. Samtidig vil et flertall nå gå inn for å svekke dette vernet betydelig. 

Hensynet til biologisk mangfold, livet i og rundt elvene i Norge har alt for lenge måttet vike for stadige ønsker om ny kraftutbygging. Etter hundre år med kraftutbygging har to tredjedeler av de store norske vassdragene blitt regulert. Sju av de ti høyeste fossene er bygd ut.

Den norske vassdragsnaturen er unik. Det er på tide å ta vare på de gjenværende elvene og fossene våre som ennå ikke er regulert og lagt i rør. Kun 390 vassdrag er vernet mot kraftutbygging. Disse elvene og fossene er spesielt verdifulle. De er selve kronjuvelene i norsk natur.  

Ta vare på juvelene 

Biologen Hanna Ressvoll-Holmsen slo alarm da det var planer om å bygge ut Gjende og Sjoai Jotunheimen. Hun skrev i Turistforeningens årbok i 1917: "Det fòr som en Skræk i mig ved det eventyrlige Syn at Industriens lange knoklete arm skulle strekke seg herinn og øse av Gjendes smaragdgrønne Vand." Gjende og Sjoa ble vernet i 1973. Ville noen tenkt seg å demme opp Gjende og regulere Sjoa i dag? Skal vi virkelig begynne å gå løs på de verna vassdragene?

Hva med elver og fosser som er vernet mot kraftutbygging i vårt eget fylke? Kan vi virkelig tenke på å bygge ut flotte vassdrag som Mjella, Kilåi, Herreelva og Djupsåna, som alle er varig vernet mot vannkraftutbygging?

Det er meningsløst med gjentatte omkamper om verna vassdrag. Hensynet til natur og framtidige generasjoners naturopplevelser tilsier at det blir stadig viktigere at fosser og elver som er varig verna mot vannkraftutbygging, forblir verna. 

La elva leve!

Powered by Labrador CMS