STYRET: Bak f.v. Borgar Kaasa, leiar, Siri Blichfeldt Dyrland, nestleiar, Astrid Staurheim, kasserar. Framme f.v. Chase Alexander Jordal, styremedlem, Anne Særsland, styremedlem, Kjetil Nyhus, styremedlem.

– Utan ransaking og prøve­taking er det vanskelegare å ta kriminelle

Erling Klovholt har i leserinnlegg datert 16.10.24 kritisert Midt-Telemark Senterparti fordi vi mener politiet bør få verktøy til å avdekke bruk av illegale rusmidler. Han sier blant annet at vi legger for lite vekt på å hjelpe og for mye vekt på straff.

Motstand mot bruk av tvangsmidler i narkotikasaker begrunnes ofte med at det kan krenke menneskerettigheter. Dette er en viktig diskusjon. I den offentlige utredningen NOU 2024: 12 side 212 har utvalget, som består av lagmenn og jurister, konkludert med at Riksadvokaten sin tolkning er for kategorisk.

Politiet har uttrykt at tapet av viktige verktøy har svekket deres muligheter til å få oversikt over situasjonen blant ungdom når det gjelder bruk av illegale rusmidler. De har ikke lenger tilgang til pålitelige data, og må basere seg på rykter. Dette gjør det vanskelig å sammenligne med tidligere år og svekker grunnlaget for målrettet forebygging.

Det mest alvorlige er at uten mulighet til ransaking og prøvetaking mister politiet også en viktig inngang til å avdekke de kriminelle som ulovlig selger rusmidler. Tidligere kunne politiet gjennom ungdom få informasjon som førte til at disse nettverkene ble avdekket og stoppet. Politiet har gjentatte ganger understreket at deres motivasjon for å få disse verktøyene tilbake er å gripe inn mot selgerne av rusmidler og samtidig hjelpe ungdom gjennom forebyggende tiltak som samtaler og ruskontrakter.

Tor Ragnar Steffensen, leder for forebyggende avdeling i Grenland, har også påpekt de negative effektene av Riksadvokatens rundskriv. I et intervju med Varden sier han: «Vi ser en sammenheng med rundskrivet og økt bruk. Nå har vi i politiet langt færre muligheter til å gjøre ting. Vi har færre virkemidler. Før kunne vi avdekke mye ved å undersøke telefoner. Det kan vi ikke lenger.» Dette har direkte konsekvenser både for forebygging og for politiets mulighet til å bekjempe narkotikakriminalitet.

Som NOU-utvalget i 2024:12 fremhever, er det også et problem at uten etterforskningsmetoder som prøvetaking, kan narkotikabruk i praksis bli de facto avkriminalisert for alle som ikke tilstår. Lovens preventive effekt svekkes, og vi risikerer at ungdom havner i et rusmiljø uten at det blir fanget opp i tide.

Bruken av tvangsmidler må selvfølgelig være proporsjonal og gjennomføres med respekt for individets rettigheter. Men det er viktig å forstå at disse verktøyene handler om mer enn straff: De gir politiet muligheten til å beskytte ungdom fra å utvikle alvorlige rusproblemer, avdekke og stoppe de som selger rusmidler, og styrke forebyggende arbeid.

Når samfunnets mål er å beskytte unge og bekjempe narkotikakriminalitet, er det avgjørende at politiet har de nødvendige verktøyene for å gjøre jobben sin – både for folks og samfunnets beste.

Vi er selvfølgelig enig i at det i tillegg må være forsvarlig hjelp til personer med ruslidelser, og at dette må foregå side om side. Vi er veldig stolte av at vi i vår kommune har rusinstitusjonen Samtun som gjennom mange år har gitt folk nye liv uten rus.

Powered by Labrador CMS