Formannskapet behandlet mandag 11. mars forslag til kommunedelplan for Lifjell. Planforslaget ble etter vedtak fra flertallskonstellasjonen SP, Frp, H og KrF endret og tre omdiskuterte utbyggingsområder ble tatt inn i planen.
Disse tre konkrete områdene er behandlet og vurdert etter en rekke kriterier i konsekvensutredningen (KU) som administrasjonen har lagt frem som grunnlag for planforslaget. Konklusjonen for alle tre områdene er at det ikke er anbefalt å legge disse arealene som nye utbyggingsområder. Dette med bakgrunn i viktige hensyn og interesser som friluftsliv, naturmangfold, klimahensyn m.m. Alle tre områdene har flere viktige kvaliteter som det er sterkt frarådd å bygge ned. Regjeringen har i sine nasjonale forventninger til kommunal planlegging pekt på følgende: «Det er viktig å unngå ny, omfattande fritidsutbygging i viktige landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftsområde og utbygging på myr. Våtmarker, kantsoner langs vassdrag, myrer og skog er verdifulle økosystem som kan bidra til å dempe flaum og negative effektar av klimaendringane.» Administrasjonen har lagt dette faktum til grunn og følger dermed opp statens forventninger.
MEINING: Evy Beate Stykket, nestleiar i utval for oppvekst og kultur. FOTO: Øystein Akselberg
Det går ikke frem av vedtaket, eller ordskiftet i formannskapet, hvilken begrunnelse SP, Frp, H og KrF legger til grunn for å ta inn tre konkrete utbyggingsområder i planforslaget som nå skal på høring. Det som er et faktum er at partiene SP, Frp, H og KrFi perioden fra februar til mars, etter at saken ble utsatt i forrige formannskapsmøte, har hatt særskilte møter og tett dialog med enkelte utbyggere som har fremmet forslag til nye utbyggingsområder. Hvilken informasjon som ble gitt fra deltagerne i møtet og hvilke lovnader de partia som styrer i kommunen, gav utbyggerne i disse møtene er ikke offentlig. Ordfører mente i formannskapet mandag at slike møter eller «høringer» ikke var problematisk og så ikke noen utfordringer med at slike møter var avholdt.
Poltikk handler om å prioritere og ta valg, og her har SP, Frp, H og KrF tatt noen valg. De har vedtatt å legge inn tre av de områdene som konsekvensutredningene viser har størst negative konsekvenser for viktige hensyn som friluft, naturmangfold, flom- og skredfare. To av områdene er også i direkte konflikt med skitraseene som allerede er etablert. Det vi reagerer på, er at flertallet i formannskapet, har tatt sine valg etter «høring» fra enkelte veldig pågående parter. Da mister man helhetsperspektivet og fatter vedtak og tar avgjørelser som ikke alle har hatt mulighet til å påvirke.
Plan og bygningsloven setter krav til medvirkning og demokratiske prosesser. Midt-Telemark Venstre gikk til valg på at vi vil fremme demokratiske prosesser og øke fokuset på medvirkning. Dette fordi demokratiet vårt skal bygge på likebehandlingsprinsipper og at avgjørelser skal tas med tanke på viktige samfunnsinteresser, ikke til de få, men for alle. Da er det viktig at man inviterer alle til å gi høringssvar, ikke bare enkelte med særinteresser. Dersom utsettingsvedtaket var med bakgrunn i at enkelte ville «høre» de som var motstander av administrasjonen sitt forslag til plan, så utgjør dette et demokratisk problem.
Det er konkret tolv områder som er spilt inn som nye utbyggingsområder i forbindelse med oppstart av planen, fire av disse er anbefalt av administrasjonen etter konsekvensutredning, åtte er ikke. Vedtaket i formannskapet endrer dette, slik at det nå er fem områder som er spilt inn som ikke er med i planforslaget. Hvilken begrunnelse vil SP, Frp, H og KrF gi for at de tar inn tre av åtte områder i planforslaget som nå skal på høring? Hva konkret skiller disse tre fra de andre? Skal man legge KU-en til grunn, så er det faktisk slik at de resterende fem ikke har like sterkt negative konsekvenser som de som nå er tatt inn. Er det bare de som har brukt den ikke annonserte «høringsrunden» som skal få sine innspill innfridd?
Mange, både enkeltpersoner, lag og organisasjoner, har til oppstart av planen levert innspill på å bevare natur- og artsmangfoldet, friluftsinteressene og hindre nedbygging av myr. Myrområdene som gjenstår innimellom hyttefeltene utgjør vinterstid viktige nærområder for friluftsopplevelser for barnefamilier, og det er også her skitraseene legges. Disse områdene utgjør også viktige karbonlagre og bidrar til å minske flom ved mye nedbør. Sommerstid er det viktige områder for artsmangfoldet i området. I «høringen før høringen» som Sp, Frp, H og KrF har lagt opp til, er det vel ingen av disse røstene som er hørt. Vårt råd til alle innbyggere i Midt-Telemark er derfor; Engasjer deg! Send høringsinnspill og gi din mening til planforslaget som nå kommer på ekte høring!